Påsken i bilder

I påsken var nesten hele familien samlet på hytta vår i Suldal. Det var en festlig og avslappendes hyttetur. Her er det noen bilder fra ferien. Kos deg.

Her ser du pappa utenfor hytta.

Litt ølsmaking av ekte Suldaløl. Skikkelig deilig!

Jeg og min favorittante danser litt:)

Mona og Pappa slår av en dans på Mo Laksegård.

Mona og kjæresten, Ole i grillhytta vår. Vi synger og koser oss.

På vei hjem fra hytta var det en del kaos på veiene. Her ser du meg og pappa hjelpe en mann som hadde kjørt ut i grøfta.

Gangmark og meg i flyet på vei opp til Nord-Norge etter en deilig påskeperm. Her sitter vi på første klasse. Luksus!

Filosofiens joggetur

Det er søndag, og fredagens fest er over. I morges ble jeg dratt opp av sengen av Gangmark. Han dro meg ut på en joggetur. En 15km lang joggetur. Det var deilig. Himmelen var blå, solen skinte og den nylagte snøen lå mykt på bakken. Vi holdt et rolig tempo og brukte akkuratt 1,5 timer på turen. Det var en tur jeg hadde godt av. Med musikken i ørene begynte jeg å filosofere som vanlig. Jeg tenker på alt mellom himmel og jord. Det er så godt. Denne gangen tenkte jeg på bøkene jeg leste under NATOøvelsen. Svimmel, Limbo og Fotfeste. Bøkene er skrevet av Ruth Almedal fra Stavanger. De handler om livene til tre venner. En muslim og to homofile gutter. Jeg kjenner meg igjen i historien i bøkene. Kanskje det er derfor jeg ikke klarte legge dem fra meg. Bøkene ga meg en god følelse. En følelse av aksept. Jeg tenkte videre på livet mitt. Om hvordan jeg har det. Hva jeg har opplevd, og hva jeg vil oppleve. Ikke minst hva jeg aldri vil oppleve.

Jeg ble åpen homofil da jeg gikk på Danielsen vgs i Bergen. En kristen privatskole. Jeg hadde hørt mye negativt om homofile der. Som at homofili er en sykdom og en synd. Men alikevel fikk jeg så mange positive tilbakemeldinger etter at jeg kom ut av skapet. Det gjorde meg så lykkelig. Tenk deg.. Jeg kunne for første gang, etter 18 år, være meg selv. Wow.. 18år. Nå, ett år etter, et jeg i militæret. Åpen homofil. Har ikke hørt en eneste negativ kommentar enda. Jeg føler meg heldig. Jeg er heldig. Jeg har hørt om så mange som har hatt det så jævlig opp gjennom årene de kom ut av skapet.

Jeg har mange mål og drømmer i livet. En drøm jeg har er å gifte meg og få barn. Å leve et normalt liv. Er det mulig for meg? Neppe. Jeg tviler på det. Er det en ting jeg ikke vil er det å bli gammel og ensom. Men jeg håper jeg fortsetter å være så heldig som jeg har vært til nå.

Fra øvelse til fest

Nok en øvelse er fullført. Som forventet ble denne øvelsen en av de kjedeligste vi har vært med på. Men vi fikk heldigvis utnyttet dødtiden på noe fornuftig. Vi hadde en del utdanning, og noe kos i sola med grilling. Vi hadde en del case-trening, sprøytestikking i hånd, fot og hals, nærkamptrening og vakttjeneste. Sistnevnte faller ikke inn i mitt interessefelt, men må man så må man. Det skjedde ikke så mange reelle skader under øvelsen, men noen var det. Mest noen som hoster litt, og noen med feber. Ikke så veldig spennende akkuratt. Det var en bil som hadde veltet og en som fikk foten sin overkjørt av bil. En annen hadde klart å skutt seg selv i hånda. Da var det mye blod. Men selvfølgelig fikk ikke min vogn uttrykning til den skaden.


Nå er som sagt øvelsen over, det er helg og flere har hatt bursdag under øvelsen. Derfor skal kvelden tilbringes på Stripa, sentrum av Setermoen. Dette blir bra! Jeg både tror og håper at kvelden blir vellykket. Jeg og Gangmark er iallefall klare for en liten fest.

Cold Response '07

Mye har skjedd siden sist innlegg. Vet ikke helt hvor jeg skal begynne. Men kan vel begynne med det mest sørgelige. Dette er vel kanskje den mest gledelige nyheten for dere. Ikke for meg. Det har seg nemlig slik at jeg har vært hos legen en par ganger og fått påvist en sykdom som heter Colon Irritable. En helt ufarlig sykdom. Men på grunn av denne sykdommen får jeg ikke lov til å bli med troppen min til Afghanistan. Sykdommen gir store magesmerter, og vil kanskje forverre seg i Mazar e-Sharif der det er et annet klima, andre typer mat og en litt mer stresset hverdag. I og med at jeg har sett frem til dette en god stund nå, syns jeg naturligvis at dette er svært trist. Men, sånn er livet. Kanskje det er en mening med det hele?
Istedenfor å dra til int. ops. (internasjonale operasjoner) har jeg søkt meg inn på skoler til høsten. Søkte sykepleien på UiS, HiO og HiB. Jeg får håpe jeg kommer inn der. Vet iallefall at jeg skal gå helseveien når det gjelder utdanning.

Siden jeg ikke får reise ut med int. ops. må jeg bytte tropp. Det er mest sannsynlig at jeg havner i sykehustroppen. Da vil jeg jobbe på et feltsykehus. Et stort telt med alt du kan tenke deg av utstyr. Operasjonssal, røntgen, tannlege, sykestue, akuttmottak.. Ja, alt som et sykehus inneholder. Det virker jo ganske gøy. Får håpe det blir det. Slipper heldigvis å bytte tropp før om noen uker.

De to ukene som kommer nå vil være ganske så intressante. Det er nemlig en NATO-øvelse med navn Cold Response '07. Det vil være over 8500 deltakere fra 18 forskjellige nasjoner, bl.a Italia, Tyskland, Nederland, Finland, og Sverige. Øvelsen varer i to uker og det hele handler om å leke krig. Det blir nok gøy. Får håpe det skjer noe spennende. Saniteten er nemlig på skarp beredskap, dvs at vi må være klare til utrykkning hvis noe skulle skje. Håper det blir et ulykke slik at jeg får prøvd meg litt på sanitet, og sånn at det ikke blir så ekstremt kjedelig på øvelsen. Jeg sier som min gode venn og romkamerat, Gangmark: Ingen trenger å dø, bare skade seg litt.

Englevakt

I dag hadde jeg min første dagvakt på sykehjemmet. Det var kjempekjekt. Litt mer å gjøre på dagen enn om natta.

Jeg fikk vært med på mye spennende i dag, som f.eks å sette et urinkateter på størrelse med et sugerør. Var ikke veldig behagelig å se, men ganske kjekt å få vært med på.
Var med å ga medisiner til pasienter. Fikk ikke gi selv da, men var med. Var også med på å sette en sprøyte med blodfortynnende subcutant (i magen). Var med på å rense sår på en pasient med diabetes. Målte blodsukker. Og gjorde noen øvelser med noen med MS. Skikkelig givendes!

På vei bort til en pasient ble vi ropt inn til naboen. Det viste seg at mannen hennes hadde fått hjertestans. Han pustet ikke. Sykepleierne startet straks HLR (Hjerte- og Lungeredning). Jeg ringte med en gang til 113 og fikk rappotert hva som skjedde. Lege og ambulanse var på vei. Heldigvis fikk de liv i vedkommende etter kort tid. Legen ankom stedet etter få minutter, men ambulansen fant ikke frem. Jeg løp ut og møtte dem et stykke fra. Satte meg inn i ambulansen og viste vei. Så vidt jeg vet går det bra med vedkommende nå.

Men han hadde englevakt.. For det hadde seg faktisk sånn at han hadde vært hjemme alene i 2 timer. Kona hadde nemlig gått en lang tur med ei venninne. Da hun kom hjem klagde han på brystsmerter og falt om. Han pustet ikke. Kona løp ut og utenfor stod vi. Vi gikk akkuratt forbi døra. To sykepleiere og en hospitant fra sanitetsbataljonen, meg. Vi kom oss inn i leiligheten med en gang og fikk liv i han.

Tenk hvis kona gikk en enda lengre tur. Tenk hvis vi ikke var utenfor. Hva hadde skjedd?

Han hadde englevakt.

Hallelujah Anette!

Sesongens første direktesending av Dansefeber var fantastisk!


Jeg ble skikkelig imponert over dansingene til danserne. Utrolig. Men selvom det var den første direktesendingen måtte to dansere reise hjem. Det ble dessverre Trine Lise og Chenno. Veldig trist å miste en sportsdanser fra finalen, men slik er det.. Noen må ryke ut hver sending.


Uansett, de er alle vinnere som har kommet til finalerundene, det skal de ha!

Det er flere sportsdansere i finalerundene. Bjørn, Trine Lise, Lars Olav og Anette. Sistnevnte var min tidligere dansepartner i Bergen.

Anette og Hugo danset salsa. Dommerne elsket dem! Jeg og! Det var helt fantastisk bra! Dommerne sa at Anettes dansing var som en religion. "Hallelujah!" ropte de!
Jeg er stolt..
Selvom dommerne var fornøyde med deres dansing, var ikke seerne like fornøyde. Derfor måtte de danse solo. Soloen gikk bra som bare det, og begge to gikk videre til neste uke! Gratulerer!

Lars Olav danset med Anett. De danset også salsa, men takket være seerne, måtte de overbevise dommerne en gang til. Dommerne likte det de så, og de gikk videre til neste uke.

Gleder meg til neste uke. Stolt av dere alle! Ønsker dere lykke til videre!

Gratulerer med dagen, Mamma

I dag, 11. februar, er det morsdag. Ikke nok med det så har min herlige mamma fødselsdag i dag. Gratulerer!
Dagen ble feiret hjemme med kaker og brus. Kjempekoselig.

Kjære Mamma!
Gratulerer så mye med dagen. Håper det nye året bringer mye lykke. Jeg er så glad i deg. Takk for at du alltid er der for meg. Jeg vet at jeg kan snakke med deg uansett. Du er verdens beste!

Gratulerer så mye med dagen.

Kjempeglad i deg, Mamma!

Din sønn, Marius